Spurvehauken og padden

Det var en gang to venner som likte hverandre veldig godt. De to vennene het Spurvehauken og Padden.

       Aldri på en måned skulle de la være å møte hverandre. De hadde hver sin tur til å besøke hverandre. Det betyr at Spurvehauken var en måned hos Padden, og den neste måneden besøkte Padden Spurvehauken.

         For å komme seg til Spurvehauken ble Padden hjulpet av Spurvehauken. Spurvehauken bar Padden på skuldrene sine til de kom hjem.

           En dag oppdaget Spurvehauken en nydelig ting som Padden hadde. Den tingen het “Nsala wa Mudima”. Det lignet på en caps som mennesker pleier å ha på hodet. Den var noe uvanlig og den var noe som de andre ikke hadde. Når de så den, begynte de å like den.

            Padden pleide å ta den på seg når det var fest eller demonstrasjon. Det gjorde ham populær. Folk ble glad i ham.

           Spurvehauken lengtet etter “Nsala wa Mudima” og hadde lyst til å ta den på seg. Han spurte om han kunne få gjøre det.

          Slik det skjer i menneskelivet, ville Spurvehauken beholde Msala wa Mudima for alltid. Så han bestemte seg for å ikke besøke Padden. En måned, to måneder, tre måneder til det var ett år.

      Spurvehaukens holdning overfor “Nsala wa Mudima” irriterte Padden. Han innkalte alle paddene i hele verden. Han ba til Paddene om hjelp til at han skulle få tilbake “Nsala wa Mudima”.

      Spurvehauken skulle reise fra himmelen for å komme hit på bakken for å spise. Han følte seg sulten og kom ned fra himmelen. Da han kom ned, spurte en padde ham om “Nsala wa Mudima”. Han svarte ikke. Han rømte bare. Han dro langt av gårde til et annet land. Også der traff han en padde. Han ble sint og rømte igjen til et annet land. Han ble sintere og sintere til han kastet “Nsala wa Mudima” tilbake og dro sin vei.

Dette eventyret lærer oss at vi må være ærlige i vårt liv.  

Fortalt av Kizito Simula - Kapya fra Kongo, nå bosatt i Vadsø. Han hørte dette eventyret fra sin far.