Szilvi

Jeg kom til Norge av personlige grunner. Jeg hadde kjæresten min her så jeg kom for å være med ham. Og jeg tenkte at dette er et fint sted å bo og komme hit og lære norsk og se en annen kultur og et annet miljø.

Jeg likte det kjempegodt, selv om første gang jeg ankom [Troms] var det mørkt, så jeg så ikke så mye av reisen. Men jeg likte virkelig naturen og fjellene og fjorden og jeg var overrasket over villheten – for i andre deler av Europa har du fjell, men vanligvis flere turistveier og mer ordnede forhold. Her er det virkelig ville fjell uten veier, så det var overraskende for meg. Jeg forventa ikke sandstender som på Kvennes.

Selvfølgelig kan du se bilder av midnattssola eller aurora borealis men du kan ikke forestille deg hvordan det er eller hvor uvanlig det er å ha sollys ved midnatt før du er her. Jeg tror klimaet var noe annet å bli vant til. Da jeg kom hit i september var det kaldt, men etter et år var det lett å bli vant til, selv vinteren var ikke så vanskelig. Jeg følte ikke at det var så mørkt, vanligvis er du inne i huset og da har du jo lyset på.

Jeg tror den største forskjellen er at i Ungarn har vi de typiske fire årstider, men her er det litt vanskelig å følge hvilken årstid det er, når starter den og hvordan? Med våren som kommer veldig seint, for bare noen få måneder siden hadde vi snø. Jeg tror høsten er mer pålitelig, for den er veldig lik, med de samme trekkene, som sterke farger. Sommeren ligner men vi har større avstand mellom temperaturene, om vinteren kan vi ha 15 minus, og om sommeren 35 varmegrader, så…

Vi har fjell men ikke som her. Vi har mer som berg – her ser du mer av det grå, steinen i fjellet. Vi har forskjellige farger, vi ser landskapet og har masse åkrer med ulike korntyper, så du ser mønsteret til åkrene hvor folk jobber. Vi har bredere utsikt, her er utsikten mer stengt på grunn av fjellene. Og om våren ser du mer blomster og farger, her er det høsten som er mer fargerik. Våren er mest fargerik hos oss og jeg tror det henger sammen med trærne, fordi vi har så mange frukttrær og de har veldig fargerike blomster.

Først syntes jeg språket var ganske merkelig, deler av det har en uvanlig rytme, det høres ut som barn som prater. Hvis jeg nevner et ord som “hurtigruta”, da begynner alle ungarere å le, du kan ikke si det uten å le. Det er ikke barnslig i en negativ betydning, bare litt lekent, det høres bra ut.

Jeg tror ikke jeg har et generelt bilde av folk i Norge fordi avstandene er så store, men jeg kan si at jeg har et generelt bilde av folk i

Nordreisa fordi dette er et lite samfunn. Jeg tror det tar lang tid å virkelig bli akseptert i miljøet – jeg har mange venner og blant dem

 føler jeg meg virkelig akseptert. Men å få folk til å stole på deg eller begynne å samarbeide med deg eller å snakke med deg tar lang tid.

Jeg vet ikke om avstanden kommer av deres frykt eller – jeg vet ikke hvorfor, men etter ett år innser jeg at nå har jeg blitt kjent med en del, men det tok virkelig ett år. Denne typen oppførsel forandret min oppførsel også fordi jeg ble sjenert, jeg kan ikke bare komme og snakke med folk fordi jeg føler denne distansen, så jeg plukket opp reglene i dette miljøet. Jeg sier ikke at det er bra at jeg ikke kan kommunisere eller oppføre meg på min normale måte.  Men kanskje dette er måten – for når jeg plukket opp deres atferdsmønster begynte de å oppføre seg annerledes mot meg på en positiv måte. Det er litt åpnere andre steder i Norge.  Ja, og selv de lokale kan være mer åpne. Men de må ha med seg en viss mengde reiser eller folk fra større steder eller ha tilbrakt tid i større byer eller andre steder, da er de lettere å kommunisere med.

 Det er stor forskjell i livsstil og det kan ha mange årsaker. Det kan være den politiske historien og det kan være den økonomiske bakgrunnen. Sammenliknet med Norge er Ungarn virkelig fattig. Her tenker ikke folk seg om to ganger før de forbruker. Barn bryr seg ikke så mye om lekene sine for hvis det blir ødelagt kan de få en ny en. De tenker ikke “Jeg må virkelig passe på tingene mine for jeg har bare en og det er ikke så lett å få en ny“. Så det er mer en forbrukerkultur. Og folk bytter oftere bil, og telefoner, det er lett og de har råd, så de gjør det. Når jeg er i Ungarn så tenker jeg ikke at jeg er fattig, men når jeg er her så er jeg det. Lønna i Ungarn er cirka 2-3000 kr pr mnd. Folk klarer seg men det er vanskelig å reise. Kanskje derfor gjør folk andre ting, de kjøper ikke så mange ting.  Unge folk er glade for å gjøre ting kunstnerisk sett og mange av tingene de gjør er gratis og de syns det er fint bare å delta, de prøver ikke å tjene noe på det. Det kan ha en politisk årsak, på grunn av kommunismen, man hadde tre kategorier kunst: en som var akseptert, en som var mer skjult og på grensen og en som var forbudt. Så folk har alltid samlet seg og snakket om bøker og kunst.

Szilvi ble intervjuet av Sara Fossum sommeren 2008. Tekst ved Liv Bjørnhaug Johansen og Sara Fossum