En afghaner i Vesterålen

I år 2002 kom jeg til Norge og først var jeg i Oslo. Der prøvde vi å finne en politistasjon for å be om hjelp. Vi spurte noen, men de kunne ikke hjelpe oss. Plutselig traff vi noen politifolk som hadde sykkel. Jeg spurte på engelsk, hvor kan jeg finne politistasjon? En av dem sa: hvor kommer du fra? Jeg sa: fra Afghanistan. Han sa: du som har reist så langt og funet veien hit, finner nok politistasjonen også. Og de syklet videre. Så fortsatte vi å lete, og til slutt fant vi den. Vi måtte ikke gi opp, fordi vi hadde ingen flere muligheter. Vi hadde ingen penger, vi var sultne og vi hadde ingen plass å bo.

I Oslo var jeg ca 1 mnd. Det likte jeg veldig godt fordi det var fint vær og masse folk, stor by sånn som jeg vokste opp i. Deretter ble jeg intervjuet og ble sendt videre til en plass som heter Setermoen. På Setermoen var jeg ca over ett år på asylmottaket. Det var kaldt / lang vinter og kort sommer. Jeg synes det var skikkelig vanskelig. Etter ett års venting, fikk jeg heldigvis oppholdstillatelse og flyttet til Sortland.

I begynnelsen var det vanskelig å få kontakt med nordmenn og det er fortsatt ikke så lett å få det til. Det skal jeg love dere. Uheldigvis har vi ikke bare gode opplevelser verken i vårt land eller i Norge. Vi har flere onde enn gode! Jeg har ikke noe vondt men om nordmenn, men det som vi sier er helt sant. Det er ikke deres skyld heller på en måte, fordi det er noen utlendinger som gjør kriminelle ting og det ødelegger for mange.

Dere har et ordtak som sier: vi må ikke skjære alle over en kam. Mange av oss prøver nesten hele tida å presentere oss positivt, men det er ikke så lett å påvirke folk.

Jeg håper at ingen får sånne opplevelser som vi får. Det er ikke særlig bra. Situasjonen vår er veldig komplisert for dere å skjønne eller for dere å sette dere inn i. Vi har både gode folk og dårlige folk blant oss, og det er det samme blant nordmenn også. Ellers er Norge et fint og rikt land, litt kaldt, men det går bra fordi de fleste er vant med det nå. Nå er det snart 5 år som jeg har bodd i Vesterålen. Jeg synes det er fint å bo her. På formiddagen går jeg på voksenopplæring, og om ettermiddagen jobber jeg på en bensinstasjon. Det er veldig fint nå, jeg har noen venner og er veldig fornøyd med livet. Vi savner vårt land og vi håper det blir fred der slik at vi kan flytte tilbake. Borte er bra men hjemme er best.

Mann, Afghanistan, Vesterålen