Maorifortelling

Fra New Zealand har jeg fått følgende historier:

Det fortelles at for 1200 år siden kom de første menneskene til New Zealand. De kom nordfra, fra øyriket Hawaiki i Polynesia. Folkene hadde sett store skyer i det fjerne, som fra et vulkanutbrudd. Derfor satte de seg i kanoene og padlet sørover, og de likte det de så. De slo seg ned og kalte landet  Aotearoa, som betyr  «de lange skyers land.»

Her er maori-folkets beretning om hvordan verden ble til:

I begynnelsen var himmelen og jorden. Himmelfaderen het Rangi og moder jord het Papa. 

Disse to lå tett omslynget og fikk mange sønner. Blant sønnene var krigsguden Tumatauenga, skogsguden Tane-mahuta og stormguden Tawhiri-matea.  Rangi og Papa omfavnet hverandre så tett at sønnene var tvunget til å leve i fullstendig mørke, der de var fanget i foreldrenes favntak.  

Dette var uutholdelig, og krigsguden Tumatauenga ville drepe foreldrene for å komme fri. Men skogsguden Tane-mahuta var ikke enig i dette. Han ville løse problemet ved å tvinge foreldrene fra hverandre med makt, og nesten alle brødrene var enige. De prøvde derfor å tvinge foreldrene fra hverandre, men uten å lykkes. Ikke før skogsguden la seg ned med skuldrene mot jorda og presset beina opp mot himmelen. Langsomt og med stor styrke spente han kroppen, og til slutt måtte jord og himmel slippe hverandre, de skrek i smerte. Slik greide skogsguden Tane-mahuta å skille jord og himmel, og han og brødrene hans fikk for første gang se lyset!  De kunne puste fritt! Skogsgudens  egne barn kunne også nyte livet: trær og blomster strakte seg mot sola,  fuglene sang og biene surret. Fra den gangen har himmelen ligget høyt over jorden.

Men stormguden Tawhiri-matea hadde ikke vært enig i at foreldrene skulle skilles, og nå var han  sint. Han var sint fordi foreldrene led slik smerte under adskillelsen, og fordi skogsguden fikk slik skryt på grunn av  heltedåden sin. Derfor fulgte stormguden etter faren Rangi opp til himmelen, og der oppe avlet han sine egen barn: vinden, regnet og stormen. Han hevnet seg nå på skogens barn ved å kaste seg ned på jorden i en voldsom storm og rive opp skogens trær med rota.  Etter å ha angrepet alle sine brødre dro han tilbake til himmelen, og fremdeles hender det at både han og barna hans plager jorda og dem som bor der.

Skogsguden Tane-mahuta tok nå opp et stykke jord og formet den første kvinne. Med henne fikk han barn, og slik er han blitt alle menneskers stamfar. Men i begynnelsen var avkommet deres halvt mennesker og halvt guder. Dette var på den tiden da de fremdeles oppholdt seg på Hawaiki i Polynesia. Et av barna het Maui. Maui var den yngste av sønnene, og hadde derfor lav status. Men til gjengjeld var han rask i tankegangen, og svært fantasifull. En natt hadde han tatt kanoen til en av sine brødre, og fått med seg noen av de andre brødrene på fisketur. Da brødrene oppdaget at kanoen var stjålet ville de snu, men da hadde  de allerede kommet for langt hjemmefra. Etter at brødrene hadde fisket og fått god fangst, laget Maui seg en fiskekrok av kjevebenet til bestemoren. Brødrene ville ikke gi ham noe agn, men  Maui slo seg selv i nesen og smurte blodet på kroken. Straks han hadde kastet ut fikk han napp. Det var en enorm fisk, og tung å dra. Han dro og han dro, han sang en magisk sang for å gjøre fangsten  lettere. Til slutt kom fisken opp over vannflaten. Den var enorm! Maui dro avgårde for å finne en hellig mann som kunne ofre til gudene og foreta de rette ritualene, og advarte brødrene mot å røre udyret. Men brødrene hørte ikke på ham. Straks Maui var reist angrep de fisken og  slo og hugget den av alle krefter. Fisken reiste seg i all sin velde og vred seg i smerte, det ble en voldsom kamp. De kjempet hele natten, helt til sola sto opp. Da ble den digre fisken til stein, og helt siden den gang har dette fjellet vært fylt med revner og dype sår, etter slåsskampen. Dette fjellet kalles Te Ika-a-Maui eller the Fish of Maui, og er den store øya nord i New Zealand.

Den sørlige øya på New Zealand ble til på en annen måte, og fortelles av et annet urfolk;  Ngai Tahu-folket. De forteller at himmelfaren Rangi hadde en annen kvinne før han møtte Papa; nemlig Pohato-te-po. Hun og Rangi fikk også mange sønner, og den eldste av dem het Aorangi. Disse sønnene likte dårlig at faren giftet seg på nytt med Papa. Derfor forlot de Hawaiki i protest og padlet sørover for å hevne seg. Uheldigvis padlet de rett over et skjær og kanoen fikk en stor flenge i siden. De forliste, og Aorangi og brødrene hans klatret opp på den delen av kanoen som stakk opp av vannet for å berge seg. Her ble de sittende og vente på at noen skulle komme og berge dem. Men det kom ingen. Derfor sitter de der fremdeles. De er blitt til stein for lenge siden, de er blitt til den sørlige øya på New Zealand. Det høyeste fjellet er den eldste sønnen Aorangi, og kalles i dag  Mount Cook. Kanoen hans ble til grønn jade-stein, som det er mye av på øya den dag i dag.