Mitt møte med Norge og nordmenn

Jeg mener at det er vanskelig for en person å reise fra sitt land til et annet land. Fordi da jeg kom til Norge hadde jeg en vanskelig situasjon og kunne ikke verken snakke norsk eller engelsk. Jeg var som et barn og jeg var veldig mye tankefull. Jeg bodde to uker i Oslo først og jeg følte meg litt bedre, men etter to uker sendte de meg til Setermoen. Der var det minus 30 grader og det var mørke tid. Jeg følte meg ikke bra og all natur og kultur var ukjent for meg. Der bodde få mennesker. Det var veldig vanskelig å få kontakt der, for jeg kunne ikke snakke norsk og folk var innesluttet.

På Setermoen var det asyl mottak og nordmenn likte ikke utenlendinger. Da jeg skulle kjøpe noen ting i butikken var de som arbeidet der mistenksomme og fulgte meg med øynene.

Det er helt klart at en person ødelegger for alle., fordi på Setermoen ranet en person en butikk og politiet kom midt på natta til oss og de skulle undersøke hos oss. Heldigvis hadde de bilde av ransmannen. Vi ble veldig skremt og vi tenkte at politiet ville sende oss til våres land eller de mistenkte oss.

Jeg flyttet til Vesterålen i 2003 og jeg følte meg veldig bra og jeg tenkte positivt.

I begynnelsen var det litt vanskelig å få kontakt med nordmenn, og jeg skjønte ikke norsk tradisjon og kultur. Men etter noen måneder ble jeg kjent med noen nordmenn og jeg skjønte litt mer.

Da jeg var arbeidsledig var det litt vanskelig for meg å få kontakt med folk. Etterhvert ble det lettere og lettere for meg å leve her. Når jeg er på arbeid med andre kollegaer har vi mye moro og vi snakker sammen og vi spør hverandre om forskjellig ting som gjelder kultur og tradisjon og hvordan vi har det i Vesterålen. Først tenkte jeg at nordmenn var litt rasistiske , men det var ikke slik.

Det var meg som ikke kunne integrere meg med nordmenn.

Det er ikke lett å bli kjent med en annen kultur, men det er ikke umulig. Det finnes rasister i hele verden, men når vi blir kjent med hverandre blir det borte.