Glemt passordet?
Ny bruker?
Naima Es-said, Hicham og Elias Chakdouf
Hicham flyttet til Norge i 1998 etter et feriebesøk hos venner i Nord-Østerdalen. Han er selv vokst opp på landsbygda utenfor Tanger og livet var bra der, men forskjellene er større blant folk i Marokko. I Norge så han større muligheter for å velge et liv og et yrke han ville trives med. En porsjon eventyrlyst og en stor porsjon innsatsvilje gjorde at han etterlot familie og venner og startet et liv på helt nye vilkår.
Hicham: Det er ikke lett. Det må gå noen år før du kan begynne å se etter en skikkelig jobb. For det første er det viktig å snakke godt norsk. Så klart er det tøft å forlate familien og hjemmet, men etter hvert blir du vant til det. Livet går seg til. Fotball har alltid vært en stor hobby for meg og jeg har spilt på femtedivisjon i Folldal og Alvdal. Nå har jeg fast jobb som avløser i Alvdal.
Sju år senere flyttet Naima også til Norge.
Naima: Hicham hadde fortalt at det var kaldt, men jeg visste ikke at det var så kaldt. Jeg kom i desember, det var nesten tredve kuldegrader så jeg ble ganske sjokkert. Jeg kom fra byen i Marokko og overgangen var stor de første ukene. Det var få å snakke med, og så lite folk i bygda. Etter noen måneder gikk det bedre. Nå tar jeg norskkurs ved voksenopplæringen og vil utdanne meg til vernepleier.
Hicham: Som innvandrer er det lettere å bli integrert på landsbygda. Etter ni år i Norge har jeg opplevd at folk er hyggeligere på bygda enn i byen. Her er det lite og alle kjenner alle. På den måten blir du lett kjent med folk. Innvandrere i byer blir kanskje lettere kjent med folk fra sitt eget land og blir på den måten mer distansert fra den norske kulturen. Derfor tror jeg det er større skepsis til innvandrere der.