Kaninen

En dag Kanin gikk en tur i jungelen møtte den  Elefant som sto og mesket seg med tretoppene. "Hei, bror", Sa Kanin. "Fin dag, ikke sant?". Elefant tok en pause for å se ned på den lille skapningen ved føtten sine og snøftet. "Forsvinn,Kanin. Jeg har ikke tid å spille på noen så små".

Kanin var sjokkert over å bli snakket til på den måten. Han visste ikke helt hva han skulle gjøre, så han gikk stille vekk for å tenke over saken. Men han gikk fikk han øye på mektige Hval langt ute på havet og betsemte seg for å spørre henne hva hun syntes om Elefants frekkhet. Han lagde en trakt av de små potene sine og ropte så høyt han kunne, "Hvaaaal! Kom hiiiiit!"

Hval svømte mot ham for å se hvem som hadde ropt og kikket seg omkring. Etter noen minutter fikk hun øye på vesle Kanin som hoppet opp og ned på en klippe. Hvalen sa utålmodig "Var det du som ropte meg hit?". "Selvfølgelig", sa kaninen. "Hvem tro du egentlig at du er? Du er alt for liten og svak til å ha noe å si meg." Og med det snudde hun seg, bakset med den store halen og satte tilbake til det store havet. Men da hadde Kanin fått en idè.

Han ropte ut til henne e gang til, "Hval! Du tror jeg er svak, men jeg er faktisk sterkere enn deg! Du ville ikke være så rask til å avfeie meg hvis jeg slo deg i tautrekking." Hvalen så på ham et øyeblikk før han begynte å le. "Det er i roden, lille venn. Gå og hent et tau så får vi se hvem som er den sterkeste."

Kanin løp for å hente den sterkeste og tykkeste lianen han kunne finne. Da han hadde funnet den gikk han til Elenfant og sa til det enorme dyret, "Elefant, du hadde ingen grunn til å  behandle meg så uhøflig denne ettermiddagen. Jeg blir nødt til å bevise for deg av vi er likemenn. Elefant kikket ned mellom munnfullen og lo. "Og hvordan vil du gjøre det, småen?" Knini reiste seg opp så lang han var og så Elefant rett inn i øyet og sa, "Ved å vinne over deg i tautrekking." Elefant lo sa han nesten satte bladene i halsen, men gikk med på det lille dyrets forslag.  Han bandt lianen rundt det enorme livet sitt, hele tiden mens han humret.

Kanin tok den andre enden og vandret gjennom jungelen. Han ropte tilbake til elefant, "Vent til jeg roper "dra" og da trekker du av alle din krefter!".  kanin tok med seg den andre enden til Hvalen og sa "Bind dette til halen din, og når jeg roper "dra" så svømmer du av all din kraft." Hval bandt lianen til halen sin, hele tiden mens hun fniste over Kanins dumhet.

 "Nå skal jeg gå og binde den andre enden rundt mitt eget liv", sa Kanin og hoppet innover i jungelen. kanin gjemte seg inne i buskene og ropte så høyt han kunne "Dra!". Elefant begynte å gå bort med et hånlig smil om munnen, men snart ble smilet forvandlet til et overrasket uttrykk når lianen ikke fulgte ham. "Du verden", sa han til seg selv, "Kanin er mye sterkere enn jeg trodde!" hans overraskede ansiktuttrykk ble snart til sinne da Elefant dro hardere og hardere uten å klare å rikke lianen en tomme.

Samtidig begynte Hval å svømme vekk fra land, men mistet nesten pusten da lianen ble stram og nektet å bli med henne. Hun dro hardere og  hardere, men klarte ikke å trekke den lengre. "Den lille kaninen kan umulig være sterkere enn meg, " sa hun rasende. Snrt tålte ikke lianen mer, og med en øredøvende lyd brast den i to.

Nå dette skjedde ble stakkars Elefant kastet framover gjennom jungelen og falt hodestups ned en bratt skrent. hvalen ende ble kastet etter henne og hun ble sendt avgårde gjennom havet og kastet opp mot skarpt og ubehagelig korallrev.

Kanin ruslet stille vekkk og nevnte aldri saken igjen. Elefant og Hval var svært forvirret og klarte aldri å få rede på hvordan en så liten skapning som Kanin kunne slå de største av alle dyr i tautrekking. Men siden det har de alltid vært påpasselige med å hilde lille Kanin med stor respekt hver gang de møtes.

Eventyr fra Fillipinene samlet inn i Gausdal av Maria Hårstadhaugen. Hun fikk det fortalt som liten og har siden funnet det igjen på en internetside med fillipinske barnesanger og fortellinger. Oversatt fra engelsk av Liv Bjørnhaug Johansen