Hannas sanger

Hanna Shigweda  

Namibia fikk sin selvstendighet i 1990, etter over hundre år preget av kolonisering, folkemord, apartheid, okkupasjon og en lang frigjøringskamp. Under frigjøringskampene bodde Hanna mye hos bestemoren i Owamboland litt lenger nord i landet, og hun kan tydelig huske soldatene som kom for å lete etter «freedom fighters». Faren til Hanna var aktiv i frigjøringskampen, og døde da hun var liten. Da hun var 13 år måtte hun sammen med søsteren og broren flytte til onkelen i kystbyen Walvis Bay, der onkelen arbeidet i fiskeindustrien. Hanna har alltid likt seg på skolen, men det å måtte  lære afrikaans likte hun ikke. Morsmålet til Hanna er oshiwambo.

Etter noen år flyttet Hanna og søsknene tilbake til Tsumeb, og hun bodde der med moren til hun var ferdig med  videregående skole. Yndlingsfagene hennes var historie, engelsk, business management og life skill, forteller hun. Hanna hadde mange venner på skolen, og var med å danne en dansegruppe. De var veldig inspirert av filmen «Sarafina!» som kom i 1992 og handlet om studentopprøret i Soweto. De kalte derfor gruppa si for Sarafina group. Gruppa ble veldig populær, og de hadde mange opptredener. De vant et talentshow og ble kåret til den beste dansegruppa i Tsumeb. 

Da Hanna var ferdig med videregående hadde hun veldig gode karakterer, og hadde kommet inn på et data-studie i hovedstaden Windhoek. Men så ble hun foreslått til et utvekslingsprogram med Norge, og slik havnet hun på Elverum Folkehøgskole i 2001. Her drev hun også mye med dans, sang og teater. Og danse gjør hun fortsatt! Hun danser både salsa, moderne jazz og hip-hop.  Dancing is my biggest passion! sier hun og jeg tviler ikke et øyeblikk på det!

Hanna har gått på Elverum videregående skole og tatt markedsføring på Høgskolen i Hedmark avd. Rena, og har lært språket veldig godt. Å lese norsk faglitteratur på høgskolenivå var en utfordring, og lett var det ikke, sier hun. Hannas drøm her i Norge er å utdanne seg til kokk og arbeide i restaurantbransjen. 

Kjærligheten gjorde nemlig at hun valgte Norge som sitt andre hjemland, men hun besøker familien i Namibia så ofte hun kan. 

Nå er det snart 20 år siden Namibia fikk sin selvstendighet, og Hanna hadde en far hun nesten ikke husker. Hun vil nå prøve å finne ut mer om ham, og hva som egentlig skjedde under frigjøringskampene. Hvis jeg får barn en gang må jeg jo fortelle dem om ham, sier hun.

Moren lærte henne å  sette pris på livet. Hun lærte barna å ikke være utakknemlige og sjalu, men være glad i og elske livet! Namibia er et land som fremdeles har mange utfordringer, men vi har fred i landet, sier Hanna. Det er en god begynnelse. Hanna er styremedlem av Namibiaforeningen i Elverum, som har flere skoleprosjekter i Namibia. Det vil ta sin tid, sier hun. Men en dag vil alle ha muligheten til et godt liv.

Hanna ga meg to fine sanger. Den den ene synger hun på sitt eget morsmål oshiwambo, og den handler om en mor som må forlate barnet sitt. Den andre sangen er en vuggesang fra Sør-Afrika. 

FARVELSANG

Okana kameme eumbo ololo                                    

ohadjipo paite takamifa ayishe                                 

Okana kameme eumbo ololo                                    

ohadjipo paite takamifa ayishe                                 

(Barnet mitt, som er her i huset

Jeg skal dra nå, så du må ta vare på alt dette

Barnet mitt, som er her i huset

Jeg skal dra nå, så du må ta vare på alt dette)

Eumbo, eumbo, eumbo ololo                                   

ohadjipo paife takamifa ayishe                                

Eumbo, eumbo, eumbo ololo                                   

ohadjipo paife takamifa ayishe                                  

(Hjem, hjem, her er huset

Jeg skal dra nå, så du må ta vare på alt dette

Hjem, hjem, her er huset

Jeg skal dra nå, så du må ta vare på alt dette)

 Hør Hanna synge Oshiwambo. Klikk her

 Voggesang fra Sør-Afrika. Klikk her.