Miroslaw Brodziak
Opprinnelig jobbet jeg som bilmekaniker i Polen, men det er vanskelige levekår for min generasjon der. Det er mange økonomiske problemer og mange sliter med å få jobb.
Fra 1991 jobbet jeg i Tyskland og Holland, og fra 1995 plukket jeg blåbær og tyttebær to måneder hver sommer i Sverige. En bekjent fortalte meg om Norge og om muligheten å jobbe her. Jeg fant ut at det var en god sjanse til å få et bedre liv for meg og min familie.
Miroslaw kommer fra Lublin, har fire voksne barn og kona jobber på en medisinfabrikk i Polen. Den ene datteren bor i Sverige og eldstesønnen jobber sammen med Miroslaw i Alvdal Skurlag. I 2005 kom Miroslaw til Norge.
Første gang jeg kom hit fikk jeg klimasjokk. April i Polen betyr gjerne tjue varmegrader. Jeg kom hit en tidlig morgen med femten minusgrader... Det norske språket er veldig vanskelig med både nynorsk, bokmål og masse lokale dialekter. Jeg kan treffe tre personer i løpet av en dag, og alle snakker forskjellig. Det er ikke så stor forskjell på nordmenn og polakker, men mulighetene er veldig annerledes i de to landene.
Miroslaw synes det er bra at grensene i Europa er mer åpne enn før. Nå kan folk fra Polen få muligheten til å bli kjent med andre lands kulturer.
Norsk natur er helt fantastisk. Det er et nydelig land. Jeg husker det kommunistiske systemet i Polen. Da kunne vi ikke reise ut av landet, men heldigvis har Polen vært åpent siden 1989. Når jeg kommer tilbake hit etter å ha vært hjemme i hos familien tenker jeg at Alvdal er mitt andre hjem. Men Polen er fortsatt mitt riktige hjem. Det er der min familie bor.
