Stella fra Fillippinene

Etter å ha brevvekslet med henne og blitt fortalt om livet i Norge fant Stella ut at hun ville prøve det samme. Hennes første møte med Norge var Folldal.

Det første jeg sa til søsteren min var ’jeg må reise tilbake til Filippinene for her er det bare skogen…’ Du vet forskjellen fra Toledo var jo så stor, og jeg ønsket meg tilbake den første tiden. Men jeg er flink til å ta kontakt med andre. Jeg måtte jo komme meg ut. Så jeg begynte å gå på besøk til nabogarden. Vi lagde mat og måtte bruke tegn og skrive på lapper for å kommunisere. På den måten ble jeg kjent med flere og fikk lært meg språket. Nå kjenner jeg hele bygda og trives veldig godt.

Stella jobber i omsorgstjenesten i Folldal og trives med å være til hjelp for andre mennesker. Hun liker å reise mye og oppleve nye land og folk, men kunne ikke tenke seg å bo et annet sted.

Nei, jeg har jo en søster på vestlandet, men høye fjell og slikt er ikke noe for meg. Her er alt jeg trenger. Nå har jeg etablert meg her. Jeg reiser noen ganger til Filippinene for å besøke familien, men jeg får ikke lyst til å flytte tilbake. Ting har forandret seg og jeg kjenner ikke så mange der lenger. Mange av de jeg kjente har flyttet ut og bor i utlandet og det gjelder nok særlig min generasjon. Jeg reiser heller på ferie til utlandet, syden vet du, som Tunisia, Algerie og Tyrkia.